Studentene går nå i 3. klasse på førskolelærerstudiet ved Høgskolen i Bodø. Drømmen om å bygge egen barnehage startet allerede i 1. klasse. De fikk i oppgave å lage en årsplan for en fiktiv barnehage, og etter hvert som oppgaven tok form, fikk jentene blod på tann. De fikk et gryende ønske om å starte sin egen arbeidsplass. Engasjementet og gløden som oppstod smittet over på oppgaven, som resulterte i topp karakter.
Da vi la frem tankene våre om å byge en barnehage for våre menn, ble det fart i sakene. De ble skikkelig gira, og dermed var mølla i gang, forteller de. Midt oppi byggeplaner, skoleoppgaver og eksamener fødte begge barn.
Siden vi fikk hendene fulle med spedbarn og studier, har våre to engasjerte halvdeler vært til stor hjelp under planleggingen av barnehageprosjektet, forteller de.
Langsom saksbehandling
Det har vært mange kjøreturer til rådhuset i Bodø kommune, og møtene har vært mange.
Vi har møtt politikere som har vært svært positive til planene våre, men administrasjonen og ikke minst rådmannens innstillinger har vært negative til prosjektet vårt, både når det gjelder tildeling av tomt og kommunal lånegaranti, sier Jeanette.
Det første møtet vi hadde med kommunen var svært skuffende. Ingen fra kommunen sin side var foreberedt på møtet og vi måtte til og med etterlyse personer som skulle være med. Arkitekten hadde ikke engang sett på tegningene selv om alle papirer ble levert i god tid før møtet. De ante ikke hvem vi var, eller om prosjektet dreide seg om en privat eller kommunal barnehage. Noe vi synes var svært profesjonelt.
Tegningene av bygget og tomta er utarbeidet av faglig personell i Barnebygg AS, og flere barnehagesjefer har vært involvert i utarbeidelsen av tegningene, sier Renate.
For å få tegningene av barnehagebygget godkjent av barnehagesjefen, måtte vi gjøre noen endringer i romdelingen. Hun ønsket bedre forhold for kontaktmøter og lignende.
Saksbehandlingen har gått tregt, papirer ble lagt på feil pult og tiden gikk uten at noe ble gjort. En ting som er sikkert, er at saksbehandlerne i vårt tilfelle har hatt sirup i ræva, medgir jentene oppgitt. Dette til tross for at barnehageutbygging har førsteprioritet både fra regjering og kommune. Dette har våre lokalpolitikere formidlet til administrasjonen, men vi føler at vi har blitt motarbeidet fra dag en, forteller jentene.
Lille Frøbel
Barnehagen har fått navnet Lille Frøbel, og er oppkalt etter Freidrich W. A. Fröbel barnehagens far. Jentene ønsker å bygge barnehagen på en litt annen måte, og har fått et godt samarbeid med Barnebygg på Karmøy. Tomten hvor barnehagen skal bygges har de fått av kommunen, og ligger i naturskjønne omgivelser. Studentene ønsker at barnehagen skal bygge på det nye innen pedagogikken. Renate og Jeanette brenner for den frie leks pedagogikk, og kommer til å følge den retningen. Dette går ut på at barna selv legger opp sin dag, og slipper å bli styrt av rutiner.
Hvis ungene er midt i en lek når det er lunsj, er det like greit å gi barna en brødskive i hånda enn å bryte opp leken, forteller Jeanette.
Det er viktig å involvere barna i det daglige. Hvis det skal lages mat, repareres et gjerde eller lignende så er det fint å ta ungene med på dette, fortsetter hun. Jentene har et stort ønske om å videreføre den norske kulturarven. De ønsker å videreføre norske barnesanger og gode gamle eventyr og fortellinger. De vil at barnehagen skal ha hovedfokus på musikk, drama og uteliv. De håper også de kan få en pedagog som snakker samisk.
Vi synes det er viktig å formidle den samiske kulturen og dens tradisjoner til barna, forteller Renate. Hun forteller videre at de har søkt Sametinget om økonomisk støtte til samiskspråklig materiell, men fikk i svar at de måtte søke på nytt når barnehagen er åpnet. Jentene har også søkt om midler gjennom Innovasjon Norge, men uten hell.
Skape noe nytt
Etter planen skal Lille Frøbel åpne dørene for 60 barn og 13 ansatte i februar 2005. Frem til de selv er ferdig med utdanningen og kan starte sin karriere i den nye barnehagen, har de leid inn en vikar til styrerstillingen. Så snart jentene har vitnemålet i hånda tar de over, og tar fatt på hver sin halvdel av styrerjobben.
Hvorfor har dere valgt å bygge deres egen arbeidsplass?
Vi starter i hvert fall ingen barnehage for å bli millionærer, sier begge samtidig. De vil rett og slett ikke jobbe i en barnehage der kulturen sitter fastgrodd i veggene, der det antakeligvis vil bli vanskelig å bidra med noe nytt. De vil heller skape sin egen arbeidsplass skape noe nytt!
|