Lille Frøbel Barnehage

Kampen om tomta

Bodø kommune hadde bare en tomt til rådighet våren 2004. Vi var fem interessenter til denne tomten, og kampen ble hard. Mye skriving i avisene samt møter med de politiske partiene som skulle velge utbygger. Først ble Bodø barnhageutbygging innstilt på tomta, men etter flere møter med byens politikere, så ble Lille Frøbel as enstemmig valgt som utbygger sammen med Barnebygg as fra Karmøy.

Vil bygge moderne i Bodøsjøen

Av: Trude Landstad, Avisa Nordland

- Vår barnehage skal bygge på det nye innen pedagogikken, sier personene bak Lille Frøbel.

De to Bodø-parene Renate Trøite og Runar Henriksen og Jeanette Meyer Grønmo og Roar Grønmo har planer om en barnehage med 60 plasser og 13 ansatte i Bodøsjøen .

- Både fordi vi ønsker å bidra til barnehageplasser, vi ønsker en ny og moderne barnehage og vi ønsker å skape trygge arbeidsplasser, sier Roar Grønmo. Våren 2005 er både Renate Trøite og Jeanette Meyer Grønmo ferdig utdannet som førskolelærere og klare for å sette kunnskapen ut i livet.

- De fleste barnehagene i Bodø er ganske gamle, og mange som jobber der er utdannet for en stund siden. Vi lærer mye nytt som vi har lyst til å bruke, blant annet den frie leks pedagogikk, at barn styrer mer av sin egen dag og ikke styres så mye av rutiner, sier Meyer Grønmo.

Data.

De to parene ønsker utstrakt bruk av data til kontakt mellom hjemmet og barnehagen, med bilder som gir foreldrene blikk inn i barnehagehverdagen.

- Vi vil bygge på en litt annen måte og har etablert samarbeid med Barnebygg i Karmøy som har bygd 90 barnehager i Sør-Norge, sier Runar Henriksen. Stikkord er større bygg, med flere barn og pedagoger på hver avdeling. Det gir sunnere økonomi, mener han.

Samisk.

Foreldreparene understreker at de ikke vil åpne barnehage for å tjene penger.

- Vi vil investere 10 millioner kroner og er kommet langt i planleggingen. Det vi mangler er tomt og kommunal boliggaranti, sier Roar Grønmo. Han forteller at de har kontakt med flere førskolelærere som ønsker jobb i «deres» barnehage. Blant annet håper de å få en pedagog som snakker samisk.

- Vi ønsker å legge vekt på samisk kultur, det er viktig å formidle disse tradisjonene, sier Renate Trøite.

Publisert : 23.02.2004 - 23:00Oppdatert: 24.02.2004 - 07:50


Står i kø for å bygge barnehager i Bodø

Av: Trude Landstad, Avisa Nordland

Fem private ønsker å bygge barnehager i Bodø. Til sammen planlegges 200 nye barnehageplasser. Det betyr full dekning i 2005.

Snart barnehage? Jacob er foreløpig hjemme, men kanskje i ny barnehage i Bodøsjøen neste vår. Da planlegger nemlig pappa Runar Henriksen (t.v.), mamma Renate Trøite og paret Jeanette Meyer Grønmo og Roar Grønmo å åpne barnehage med 60 plasser. Selv har de to parene til sammen fem gutter. Foruten Jakob, Simen og Isak på bildet har de hver sin litt eldre Elias.Foto: Tom Melby

- Da garanterer vi at ingen barn skal stå på venteliste mer, sier leder i oppvekst- og kulturkomiteen, Lisbeth Glanfield (SV). I dag står det 160 barn på venteliste, de aller fleste av disse er under tre år. Et barn under tre år tilsvarer mer enn én plass, dermed må det 200 plasser til for å dekke behovet, sier Bodø kommunes barnehagesjef, Liv Bjørnstad.

Andre fase i barnehageforliket - maks foreldrebetaling på 1750 kroner pr. måned fra 1. august 2005 - forutsetter full barnehagedekning. Og Lisbeth Glanfield lover at Bodø skal komme i havn. Stort sett ved hjelp av private initiativtakere.

Trenger tomter.

- Vi har fem private som venter. Vi har to tomter i Bodøsjøen/Alstad, én mulig tomt i Stordalen og mulig leie av ett lokale. Da mangler vi tomt for én utbygger, men det må vi klare å skaffe, mener Lisbeth Glanfield.

I flere år har vært sagt at byen har tilnærmet full barnehagedekning. Men med 160 på venteliste, stemmer det ikke helt, medgir Glanfield.

- Full dekning har vi først når vi har plass til alle som ønsker det.

- Men det må et statlig krav til for å få dette på plass i Bodø?

- Vi ville jobbet for full dekning uansett, men at det nasjonalt er satt en dato, gjør at vi tilstreber å nå den, sier Glanfield.

Stordalen.

Disse vil skaffe Bodø flere barnehageplasser: Steinerbarnehagen, Bodø barnehageutbygging, Trygge barnehager AS, Lille Frøbel (se egen sak) og de to førskolelærerne Bodil Tuv Iversen og Monika Nymo.

Steinerbarnehagen ønsker å bygge både skole og barnehage, og ser på et område ved hoppbakken i Stordalen. For de andre er det Bodøsjøen/Alstad som er mest aktuelt siden det er der barnehagedekningen er dårligst. Lokaler i den gamle lampeforretningen ved blokkene i Bodøsjøen er én mulighet.

Kommunale plasser.

Det er også planer om flere kommunale plasser. Friluftsbarnehagen på Bratten med 18 plasser kan i beste fall være klar til høsten. Røde Kors skal ta stilling til nybygg for Barnas Hus i sentrum, der ligger det en utvidelse med ti plasser. Det er også planer – men foreløpig ikke penger - til en utbygd Stokkvika barnehage, der Alstadosen inngår. Der blir det seks nye plasser.

- Ombygging av de private barnehagene Vågønes, Rønvik menighetsbarnehage og Tusseladden vil også gi økning, sier Liv Bjørnstad. Hun mener det er viktig å bedre dekningen også på slike måter ettersom barnetallet framover ikke gir behov for mange store utbygginger. Mens årskullet i 1996 var på 600 barn, var det sunket til 540 i 2002.

Publisert : 23.02.2004 - 23:00Oppdatert: 25.02.2004 - 08:10


Lille Frøbel barnehage

Til

Formannskapets medlemmer

Bodø, 10.03.04

Viser til saksframlegg og saksnummer 04/19 for tildeling av kommunal festetomt for drift av ny barnehage i Bodøsjøen på ca 4 daa.

Vi, Lille Frøbel Barnehage, har vært i kontakt med administrasjon og dere politikere for å vise hva vi kan tilby av barnehagetjenester.

Etter å ha lest innstillingen fra administrasjonen føler vi at vi må gi dere tilleggsopplysninger om vår søknad som ikke fremkommer i forslaget til vedtak. Disse opplysningene er helt avgjørende for å kunne ta et valg av utbygger. I vår søknad som var på ca 10 sider tilbyr vi Bodø kommune en barnehage som er gjennomtenkt, gjennomprøvd og med høy kvalitet. Vi samarbeider med firmaet Barnebygg as som har etablert over 90 barnehager rundt om i Norge. Barnebygg as leverer etter totalentreprise prinsippet. Dvs nøkkelferdig barnehage som er komplett. Vi kan nevne noe av det som blir levert:

-En driftsklar barnehage til Husbankens prisnorm.

-Et komplett uteområdet som er pedagogisk gjennomtenkt/ prøvd.

-En barnehage som er fleksibel med tanke på drift. Barnehagen er uavhengig av hvilke barn som søker plass pga avdelingene er bygningsmessige like – og derfor kan barnehagen få unna ventelistene for de under 3 år.

-Bruker lokale entreprenører.

Drift

Vi vil bygge en barnehage med fleksible driftsmuligheter. Dette pga situasjonen Bodø kommune er i når det gjelder ventelister for barn under 3 år. Vi har valgt Barnebygg as som samarbeidspartner pga firmaets fleksible barnehageløsninger. Vi kan tilby Bodø kommune det som måtte være ønskelig som for eksempel et plan, to plan, tre avd eller fire avdelinger. Barnebygg as har også en kort byggetid på ca 20 uker, noe som må være avgjørende for valg av utbygger når ventelistene er så lange.

Vi leser i saksframlegget at vi tilbyr Bodø kommune 54 plasser. Det som vi tilbyr er fleksible driftmodeller som kan gi plass til mange barn under 3 år, noe som Bodø kommune har behov for.

Vi kan tilby i en tre avdelings barnehage 35 hele plasser for 0-3 år og 13 plasser for 3-5 år. Dette tilsvarer 83 enheter. I en fire avdelings barnehage har vi mulighet til å ta inn ytterligere 14 hele plasser for barn under 3 år. Det blir da en økning på 28 enheter siden de under tre år teller dobbelt i forhold til de over tre år.

PBL

Vi vil melde oss inn i Private Barnehagers Landsforbund (PBL A) for å sikre de ansatte gode lønns- og pensjonsavtaler. Her får også vi, som eiere, den nødvendige hjelp dersom det skulle være behov for det. PBL er en service-, interesse- og policyorganisasjon for alle som driver private barnehager.

Hvorfor vil vi dette?

Vårt mål med å etablere denne barnehagen er å gi foreldre/ foresatte, barn og ansatte et trygt og godt sted å være. Vi vil ha et utvidet tilbud med tanke på:

-Samisk tradisjon og kultur

-Oppfordre menn til å søke jobb i barnehagen

-Utvidet tilbud til aktiviteter ute. I dag bruker barn gjennomsnittlig 4 timer hver dag til dataspill og TV

-Fleksibel barnehage som har muligheter til å endre driftform etter behov

Vi håper at denne informasjonen kan være oppklarende for vårt prosjekt- og at vi kan få muligheten til å få bevise at vår barnehage skal bli en av de beste i Bodø kommune !!

Lykke til med valg av utbygger !!

Med vennlig hilsen

------------------- -------------------

Jeanette M Grønmo Renate Trøite

------------------- --------------------

Roar Grønmo Runar Henriksen

Dette dokumentet i farger, brukte vi når vi kontaktet politikerne. Det ble utarbeidet av barnebygg as og Lille Frøbel i fellesskap.


Freidrich W. A. Fröbel startet den første barnehagen i 1837 og regnes som barnehagens far. I Bodø følger førskolelærerstudentene Jeanette Meyer Grønmo og Renate Trøite etter med barnehagen Lille Frøbel.

Studentene går nå i 3. klasse på førskolelærerstudiet ved Høgskolen i Bodø. Drømmen om å bygge egen barnehage startet allerede i 1. klasse. De fikk i oppgave å lage en årsplan for en fiktiv barnehage, og etter hvert som oppgaven tok form, fikk jentene blod på tann. De fikk et gryende ønske om å starte sin egen arbeidsplass. Engasjementet og gløden som oppstod smittet over på oppgaven, som resulterte i topp karakter.

– Da vi la frem tankene våre om å byge en barnehage for våre menn, ble det fart i sakene. De ble skikkelig gira, og dermed var mølla i gang, forteller de. Midt oppi byggeplaner, skoleoppgaver og eksamener fødte begge barn.

– Siden vi fikk hendene fulle med spedbarn og studier, har våre to engasjerte halvdeler vært til stor hjelp under planleggingen av barnehageprosjektet, forteller de.

Langsom saksbehandling

Det har vært mange kjøreturer til rådhuset i Bodø kommune, og møtene har vært mange.

– Vi har møtt politikere som har vært svært positive til planene våre, men administrasjonen og ikke minst rådmannens innstillinger har vært negative til prosjektet vårt, både når det gjelder tildeling av tomt og kommunal lånegaranti, sier Jeanette.

– Det første møtet vi hadde med kommunen var svært skuffende. Ingen fra kommunen sin side var foreberedt på møtet og vi måtte til og med etterlyse personer som skulle være med. Arkitekten hadde ikke engang sett på tegningene selv om alle papirer ble levert i god tid før møtet. De ante ikke hvem vi var, eller om prosjektet dreide seg om en privat eller kommunal barnehage. Noe vi synes var svært profesjonelt.

– Tegningene av bygget og tomta er utarbeidet av faglig personell i Barnebygg AS, og flere barnehagesjefer har vært involvert i utarbeidelsen av tegningene, sier Renate.

– For å få tegningene av barnehagebygget godkjent av barnehagesjefen, måtte vi gjøre noen endringer i romdelingen. Hun ønsket bedre forhold for kontaktmøter og lignende.

– Saksbehandlingen har gått tregt, papirer ble lagt på feil pult og tiden gikk uten at noe ble gjort. En ting som er sikkert, er at saksbehandlerne i vårt tilfelle har hatt sirup i ræva, medgir jentene oppgitt. Dette til tross for at barnehageutbygging har førsteprioritet både fra regjering og kommune. Dette har våre lokalpolitikere formidlet til administrasjonen, men vi føler at vi har blitt motarbeidet fra dag en, forteller jentene.

Lille Frøbel

Barnehagen har fått navnet Lille Frøbel, og er oppkalt etter Freidrich W. A. Fröbel — barnehagens far. Jentene ønsker å bygge barnehagen på en litt annen måte, og har fått et godt samarbeid med Barnebygg på Karmøy. Tomten hvor barnehagen skal bygges har de fått av kommunen, og ligger i naturskjønne omgivelser. Studentene ønsker at barnehagen skal bygge på det nye innen pedagogikken. Renate og Jeanette brenner for den frie leks pedagogikk, og kommer til å følge den retningen. Dette går ut på at barna selv legger opp sin dag, og slipper å bli styrt av rutiner.

– Hvis ungene er midt i en lek når det er lunsj, er det like greit å gi barna en brødskive i hånda enn å bryte opp leken, forteller Jeanette.

– Det er viktig å involvere barna i det daglige. Hvis det skal lages mat, repareres et gjerde eller lignende så er det fint å ta ungene med på dette, fortsetter hun. Jentene har et stort ønske om å videreføre den norske kulturarven. De ønsker å videreføre norske barnesanger og gode gamle eventyr og fortellinger. De vil at barnehagen skal ha hovedfokus på musikk, drama og uteliv. De håper også de kan få en pedagog som snakker samisk.

– Vi synes det er viktig å formidle den samiske kulturen og dens tradisjoner til barna, forteller Renate. Hun forteller videre at de har søkt Sametinget om økonomisk støtte til samiskspråklig materiell, men fikk i svar at de måtte søke på nytt når barnehagen er åpnet. Jentene har også søkt om midler gjennom Innovasjon Norge, men uten hell.

Skape noe nytt

Etter planen skal Lille Frøbel åpne dørene for 60 barn og 13 ansatte i februar 2005. Frem til de selv er ferdig med utdanningen og kan starte sin karriere i den nye barnehagen, har de leid inn en vikar til styrerstillingen. Så snart jentene har vitnemålet i hånda tar de over, og tar fatt på hver sin halvdel av styrerjobben.

– Hvorfor har dere valgt å bygge deres egen arbeidsplass?

– Vi starter i hvert fall ingen barnehage for å bli millionærer, sier begge samtidig. De vil rett og slett ikke jobbe i en barnehage der kulturen sitter fastgrodd i veggene, der det antakeligvis vil bli vanskelig å bidra med noe nytt. De vil heller skape sin egen arbeidsplass — skape noe nytt!