Årsplan for Lille Frøbel barnehagen 2006

Del 1

Om Barnehagen

Lille Frøbel Barnehage åpnet dørene for ordnær drift 28.02.2005. Vi er en ny og moderne barnehage med et fantastisk friluftsområde i umiddelbar nærhet. Vi har gangavstand til Alstadfjæra, Bodøsjøen og har skogområder rett utenfor gjerdet. Lille Frøbel Barnehage har 4 stuer med 0-6 års grupper. Barna kommer hovedsakelig fra Alstad, Grønnåsen og Bodøsjøen, men vi har også barn fra andre soner. Vi har både hele og halve plasser i barnehagen.

Eierforhold

Lille Frøbel barnehage er en privateid barnehage. Eiere er Lille Frøbel AS –

Runar Henriksen, Renate Trøite, Roar Grønmo og Jeanette Meyer Grønmo.

Driften

Barnehagen drives i samsvar med:

• Lov om Barnehager av 5 mai 1995

• Rammeplan for barnehagen innhold og oppgaver av 2006

• Arbeidsmiljøloven

• Tariffavtale mellom Private Barnehagers landsforbund og Utdanningsforbundet og Fellesforbundet.

• Årsplan del 2, Lille Frøbel Barnehages faglige plattform

• Vedtekter for Lille Frøbel Barnehage

Den daglige ledelsen blir i henhold til barnehagelovens paragraf 12 ivaretatt av barnehagens styrer. Barnehagen følger de lover og retningslinjer som er gitt i lov om barnehager og forskrifter

Barnehageloven

§ 1. Formål

Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. Barnehagen skal hjelpe til med å gi barna en oppdragelse i samsvar med kristne grunnverdier.

Eiere av private barnehager kan i vedtektene bestemme at andre ledd ikke skal gjelde.

Private barnehager og barnehager eiet eller drevet av menigheter innen Den norske kirke, kan i vedtektene fastsette særlige bestemmelser om livssynsformål.

§ 2. Barnehagens innhold

Barnehagen skal være en pedagogisk tilrettelagt virksomhet.

Departementet skal fastsette en rammeplan for barnehagen. Rammeplanen skal gi retningslinjer for barnehagens innhold og oppgaver.

Barnehagens eier kan tilpasse rammeplanen til lokale forhold. Samarbeidsutvalget for hver barnehage skal fastsette en årsplan for den pedagogiske virksomheten

§ 3. Barnehagens utforming

Barnehagen skal ha lokaler og uteområde som er egnet for formålet ut fra hensynet til barnas alder og oppholdstid. Barna skal ha mulighet for varierte aktiviteter i trygge omgivelser.

Uteområdet skal normalt ligge i umiddelbar tilknytning til barnehagens lokaler.

Rammeplanen

Rammeplanen er et arbeidsredskap for personalet i planlegging, gjennomføring og vurdering av det arbeidet vi gjør. Rammeplanen for barnehagen har blitt revidert å 01.01.2006 kom den nye utgaven ut. Den reviderte utgaven er kortere og mer presis. I tilegg er det endret på fagområdene som nå er 7 i forhold til 5 som var i den gamle. Hvert område dekker et vidt felt, men fagområdene vil sjeldent opptre isolert. Det vil si at fagområdene går i hverandre, så jobber man med det ene vil man ofte komme innom både en eller flere av de andre fagområdene.

Her er fagområdene:

• Kommunikasjon, språk og tekst

• Kropp, bevegelse og helse

• Kunst, kultur og kreativitet

• Natur, miljø og teknikk

• Etikk, religion og filosofi

• Nærmiljø og samfunn

• Antall rom og form

”Studier og undersøkelser som er gjort på/av barn i barnehage de siste ti årene konkluderer med at barn lærer mest gjennom de ikke planlagte pedagogiske situasjonene eller det vi kaller ”her- og nå situasjoner.”

”Den voksnes viktigste oppgave er ikke å starte samspillet, men å følge opp barnets initiativ. Den voksne har lett for å overkjøre barnet. Det beste resultat oppnås ved å ta utgangspunkt i ”her- og nå situasjoner.”

(Professor, dr. philos. S. E. Ulvund)

Overordnede mål for driften

Vi vil;

• Sørge for trygge arbeidsplasser og gode barnehageplasser.

• Drive en barnehage som tar helse, miljø og sikkerhet på alvor.

• Sette fokus på friluftsliv og uteaktiviteter. Dette innebærer bl.a. at vi tilbyr et utvidet aktivitetstilbud ute, samt en egen utegruppe. I tillegg har vi etablert aldershomogene turgrupper som er på tur minst en gang i uka.

• Jobbe for en jevn kjønnsfordeling i barnehagen på ansattesiden. Vi jobber bevisst med å få flere menn inn i barnehage, gjennom bl.a. å ta i mot studenter fra høgskolen og aktivt rekruttere menn til stillinger og vikarlista vår.

• Drive en fleksibel barnehage som har muligheter til å endre driftform etter behov.

• Aktivt pedagogisk bruk av data i barnehagen. Vi har blant annet en dataskjerm i hver garderobe. På disse skal vi vise bilder fra turer og arrangementer. Påminne foresatte om dugnader, innleveringer og lignende. I tillegg vil dagens bursdagsbarn vises med bilder.

• Bruke referanseområder i nærheten. Rett utenfor barnehagen er et stort lekeareal opparbeides med alt fra fotballbinge til lekeapparater. Det er også akebakker, museer og badeland i gåavstand fra barnehagen.

Organisering og personalressurser

Stuene og de ansatte

Barnehagen har 4 stuer: Lepus, Aquila, Draco og Aries. Hver stua har 4 ansatte hvor minst en av dem er pedagog.

I tillegg har vi utegruppen Corvus som har hovedbase i grillstua på oversiden av barnehagen. Corvus har 2 faste voksne ansatt hvor minst en er pedagog.

Barnehagen skal sees som en helhet og det er et tett samarbeid mellom stuene.

Ved sykdom, ferieavvikling, kurs og lignende skal personalet hjelpe hverandre enten ved å fordele barn på andre stuer eller ved å flytte personalet.

Vi prøver også å hospitere hos hverandre for å lære hverandre bedre å kjenne og at barna dermed også føler seg trygge på alle voksne på huset.

Den første halvtimen om morgenen – fra 06:45 til 07:15 - er det kun en person i hver etasje som tar i mot de første barna. Når det avholdes møter passes barna av de som ikke er på møte. Vi jobber samtidig kontinuerlig for å sikre god kommunikasjon slik at man som voksen sitter på relevant informasjon om det enkelte barnet.

Den faste bemanningen

Den faste bemanningen består av:

1 styrer (førskolelærerutdannet)

7 pedagogiske ledere

11 assistenter

Vi er øvingsbarnehage for førskolelærerstudenter ved Høgskolen i Bodø. Det vil si at enkelte av pedagogene våre tar på seg ansvar som øvingslærer for studenter mens de er i praksis.

Barnegruppene

Gruppene består av mellom 19-26 barn avhengig av hvor mange barn som er under 3 år og hvor mange delte plasser det er. Gruppene blir satt sammen etter alder, kjønn og behov hos barna. Opptak foregår i samråd med barnehagekontoret.

Barnehagen legger imidlertid stor vekt på å sette sammen de best mulige gruppene, og stuene samarbeider mye seg i mellom hvis det er barn som ikke har venner i samme alder. I tillegg er Corvus og de aldershomogene turgruppene et flott knutepunkt for å bli kjent med barn i samme alder på tvers av huset.

Søskengrupper

I Lille Frøbel Barnehage har vi valgt å dele stuene inn i søskengrupper ut fra barns behov for stabilitet. Søskengruppe betyr at stuene er sammensatt av barn i alderen 0-6 år. Dette betyr i realiteten at barn som begynner hos oss, kan gå på samme stue frem til skolestart med de samme vennene og det samme personalet, såfremt ingen slutter. Vi tror barn har behov for denne stabiliteten, og det er opp til oss voksne å gi barna nye utviklingsmuligheter i henhold til deres alder og modning. Søsken må gjerne også gå i samme gruppe, hvis foreldrene ønsker det og om stuens barneantall tillater det.

Små og store barn i samme gruppe gir også de minste noen å “strekke seg “ etter og de største noen å vise omsorg overfor.

Aldersblandede grupper kan føre til mange fordeler for barn, foreldre og personalet:

• Det medfører økt stabilitet og kontinuitet for barn og personale

• Stuene får likere rutiner og samarbeidet blir lettere

• Det fysiske miljøet kan bli mer variert da det må være tilpasset både for små og store barn og voksne

Fordeler for barnet

• Barnet får muligheter til å være i samme gruppe med barn og voksne over mange år

• Det er viktig for barns utvikling å få vokse opp sammen med barn i ulik alder

• De små barna får mulighet til å lære av de store barna

• De store barna får muligheten til å lære seg å ta mer ansvar for, og vise hensyn til de mindre barna

• Barnet kan finne lekekamerater på samme modnings- og utviklingsnivå uavhengig av alder

• Søsken har mulighet til å være på samme stue

• Konkurransen mellom jevngamle barn minker

Fordeler for foreldrene:

• Foreldrene behøver ikke å flytte sine barn fra den ene stuen til den andre

• Foreldrene får primært bare en kontaktgruppe blant personalet

• Foreldrene får større muligheter til å bli kjent med de andre barna på stua, og får også se flere barn i ulik alder

• Det vil kunne være mer meningsfylt for foreldrene å påvirke barnas miljø i barnehagen når de vet at barna skal være i samme gruppe over lengre tid

Fordeler for personalet:

• Personalet vil i større grad få et helhetssyn på barnets utvikling

• Arbeidet kan bli mer variert og stimulerende for personalet

• Personalet får muligheten til å følge barnets utvikling over mange år

• Personalet får en forholdsvis stabil foreldregruppe å samarbeide med

• Helhetstenkningen på huset blir lettere å få til

• Personalet får en forholdsvis lik barnegruppe på hver stue og dette gjør det lettere å utveksle erfaringer – noe som igjen høyner kompetansen

Corvus – utegruppa

Corvus deles primært inn etter alder, slik at aktivitetene blir lettere å tilpasse den aktuelle barnegruppen. Hvordan gruppene organiseres er fortsatt en prosess hvor vi prøver oss fram med hva som fungerer best. 5-åringene vil uansett være prioritert og få mest tid på Corvus. Alle barn som tildeles plass på Corvus har tilholdssted på de respektive stuene i barnehagen. Der vil de være tidlig på morgenen og på slutten av dagen.

Utetiden for barna på Corvus vil ikke i særlig grad være lengre enn for andre barn, men barna vil være med på andre ”ting”, slik som for eksempel å finne og utvikle nye referanseområder. Da lager vi gapahuk, bålplass, sitteplasser og forskjellige lekeapparater.

Et bevisst kosthold vil også være i fokus for både barn og voksne. Det vil si at barnehagen generelt har fokus på å redusere sukkerinntaket til barna. Denne linjen vil også Corvus legge seg på og lage god mat slik som vafler, sveler, lapper o.l med relativt grove mel sorter (sammalt grov, havregryn) og ikke tilsatt hvitt sukker.

Grillhytten som er ca. 17 m2 vil være Corvus sitt ”krypinn”.

Hytten har trådløs telefon, strømtilførsel, lys, musikkanlegg, egen støvsuger, brannslukkingsapparat og grill som tennes hver dag slik at hytta er oppvarmet. Vi tar av oss sko- og yttertøy og bruker god tid både til lunsj og fruktmåltidet. Grillhytten egner seg godt for både matlaging, div. lekeaktiviteter som lesing, eventyrfortellinger, tegning/maling o.l og som et avbrekk i hverdagen.

Hovedmål:

Vi ønsker å skape gode og positive holdninger og verdier til det å være ute i forskjellige naturmiljøer gjennom hele året, samt å gi barna muligheter for sansemotorisk, sosial og generell kognitiv utvikling.

Målene oppnår vi gjennom å gi barna varierte og allsidige konkrete erfaringer og opplevelser i forskjellige naturmiljø og bruk av vårt nærmiljø.

Vi jobber aktivt sammen med barna med å etablere forskjellige referanseområder, med bål og sitteplasser, forskjellige lekeapparater. Vi søker opplevelser i skogsområder, fjellet, fjæra og ved vann.

Kostholdet er også en viktig del av Corvus. Det vil si at vi lager mange varierte og spennende matretter med fokus på å redusere barnas daglige sukkerinntak, her vil vi nevne grove vafler, sveler, ostesmørbrød, stekt og grillet fisk, grønnsaker, elggryte, fiskekaker og vanlig brødmåltid.

Vi jobber også aktivt med gode medmenneskelige holdninger og atferd, som høflighet, hjelpsomhet, empati, toleranse og respekt.

Corvus bruker ofte minibussen, som gjør at vi har ”uante” muligheter for variasjon og allsidighet i forhold til både spontane og planlagte turer. Turer med lengre avstand slik som Mjelde, Austvika, Bestemorenga er også en mulighet. Vi har to flotte kanoer m/redningsvester som vi også vil bruke sammen med de største barna.

Egne erfaringer frem til nå er positive, og både barn og voksne er generelt meget godt fornøyd med tilbudet som er ment å gi en annen dimensjon på det å være i barnehage.

Corvus har egen mobiltelefon og kan nåes på telefon: 90 79 56 69

Minibuss

Barnehagen har kjøpt en minibuss med plass til 12 personer inkludert sjåfør. Bussen er relativt ny og har alle bekvemmeligheter og sikkerhetsmessige installasjoner som er nødvendig og påkrevd.

Bussen gir mange muligheter og gir en ny dimensjon for våre turer. Vi kan oppleve områder som ligger utenfor gangavstand slik som busstur til Mjelde, Bestemorenga, Austvika, Soløyvannet osv.osv.

Vi har meget gode erfaringer allerede med bruk av bussen og barna virker også motiverte for å dra på spennende og utfordrende turer. Minibussen er tilgjengelig for alle stuene og vil bli brukt aktivt for det formål den er tenkt.

Praktiske opplysninger

Barnehagen har åpent fra 06:45 – 16:45. I romjulen og i påskeuken har vi åpent, men med redusert bemanning. Julaften og nyttårsaften er stengt, og onsdag før skjærtorsdag stenger vi klokken 12:00.

Før jul, påske og sommer feriene kommer det opp lister der foreldrene kan skrive opp hvilke dager de ønsker å ha barna i barnehagen. Personalet avspaserer eller tar ut ferie i jul og påske, og kun tilstrekkelig personale blir satt opp for å jobbe.

Det er derfor viktig at foreldrene setter seg opp på listene, hvis de skal benytte plassen. Vi understreker at listene er bindende. I tilegg er det utarbeidet et skjema som må fylles ut når barna skal ta ut ferie utover sommerferien, juleferien og påskeferien. Dersom det er færre enn åtte barn på huset, så stenger vi. Dette vurderes av styrer.

Vi minner og på vedtektenes paragraf 3.6:

Barna skal ta ut minimum fire uker ferie i løpet av et barnehageår. To av disse ukene skal være sammenhengende, og taes ut – fra og med uke 25 til og med uke 32. For at ferie skal regnes som ferie, må det gis beskjed senest to uker på forhånd.

Om sommeren slår vi sammen stuene og har alle barna samlet på to stuer – enten nede eller oppe. Mange av barna avvikler ferie om sommeren, samtidig som barnehagens personale skal avvikle sin ferie. Så ved å samle barna på to stuer, klarer vi å få avviklet ferien på en grei måte.

Inne

Lille Frøbel barnehage er fordelt på to etasjer. Oppe ligger Aquila, Lepus, felleskjøkken, felles oppholdsrom, formingsrom og personalfløy. Nede ligger Draco, Aries og felles kjøkken. Vi har her også fått et toalett som man kan gå rett inn på fra uteområdet. Hver stue består av et stort fellesrom, et mindre aktivitetsrom, egen kjøkkensone, bod, stellerom, toalett, garderobe og grovgarderobe. Alle stuene har egne innganger, med egen ytre og inne garderobe.

Utelekeplassen

Vi har et stort og flott uteområde som består av både bearbeidet areal med tradisjonelle lekeapparater som sandkasser, sykkelsti, disser/husker og sandkasser og et naturområde hvor vi har satt en del egne lekeapparater som vennskapsdisse, sanseløype, utkikkstårn og hengekøyer. Vi har et variert terreng og utfordringer for alle aldersgrupper.

Barnehagens nærmiljø

Lille Frøbel Barnehage ligger nærmest ideelt til i Bodøsjøen med kort vei til Bodøsjøfjæra, Alstadfjæra, Nordland kultursenter og med natur i umiddelbar nærhet. Bodøsjøen er i stadig utvikling og har store arealer som er regulert til boliger. Vi har butikker, skole, andre barnehager og busstopp innenfor kort rekkevidde. I tilegg er det bygget en lekeplass, fotballbane og basketbane rett utenfor barnehagen.

Hverdagen vår

Vi streber etter å ha en mest mulig fleksibel dag og jobber etter slagordet ”Dagen er din”. Det betyr ikke at dagen flyter, men at det skal være tid og rom for spontanitet.

Dagen vår ser i grove trekk slik ut:

06:45 Barnehagen åpner

Felles frokost fram til ca klokken 08:30

08:45 Morgenmøte for tidligvaktene

11:00 Lunsj

14:00 Frukt

16:45 Barnehagen stenger

Om barnet ikke kommer i barnehagen, eller blir sen vil vi gjerne ha beskjed innen klokken 09:30. I løpet av dagen er vi mye ute og ofte på tur.

Barnehagens samarbeidspartnere

Barnehagen har mulighet for samarbeid med ulike instanser utenfor barnehagen. Det kan være:

• Helsestasjon

• PPT (Pedagogisk Psykologisk Tjeneste)

• Skolene

• Barnehagekontoret

• BUP (Barne- og Ungdomspsykiatri)

• Andre barnehager

• Fagteamet i kommunen

• Private Barnehagers Landsforbund

• Barnevernet

• Barnebygg AS


Beredskapsplan

Lille Frøbel barnehage har en godt utarbeidet beredskapsplan. Denne kan fremlegges ved forespørsmål. Vi har både verneombud og brannvernleder. Barnehagen benytter dataprogrammet ”Styrerassistenten” for å registrere personopplysninger om barnet og barnets foresatte. Opplysningene behandles konfidensielt og slettes når barnet ikke lenger er tilknyttet barnehagen. Vi benytter også Styrerassistentens HMS-program.

Sykdom

Hvis barnet blir sykt i løpet av dagen blir foreldrene kontaktet. Husk alltid å gi personalet eventuelle nye telefonnummer til jobb eller hjemme. Barn som representerer smittefare eller som ikke kan delta på de vanlige aktivitetene i løpet av dagen, skal holdes hjemme. Barnet skal ha en feberfri dag før det kommer i barnehagen igjen. Personalet kan hjelpe til med å gi medisiner hvis det er nødvendig å gi en dose i løpet av dagen

Tøy

Alt tøy skal være merket. Hvert barn har en kurv til ekstratøy som foreldrene må etterse slik at det alltid er skift der. Tøy som ikke er merket og som er på avveie blir lagt i en stor kurv i personalfløyen. Se etter i den med jevne mellomrom, samt på alle stuene hvis man savner tøy. Kurven blir svært full i løpet av året, og tøyet blir kastet i august, til jul og til påske eller tatt til lånetøy i barnehagen. Barnehagen erstatter ikke mistet tøy, sko eller gjenstander. Det gjelder også for tap på f. eks turer, men personalet vil gjøre sitt ytterste for at dette ikke skjer. Husk at matbokser og leker som tas med til barnehagen må merkes.

Ha med leker i barnehagen

Barn kan ha med leker hjemmefra, men barnehagen kan ikke ta ansvar for at lekene ikke kan gå i stykker eller bli borte. Det anbefales å navne leker som tas med, og at favorittleker blir hjemme i fare for å glemme de i barnehagen. Typiske krigsleker som sverd og pistoler ønsker vi holdes hjemme. Større leker, som uteleker avtales med stua og eventuelt sikkerhetsutstyr må følge med (sykkelhjelm). Leker som tas med i barnehagen må også kunne lånes av andre barn i barnehagen. Husk å merke lekene!

Møter og planlegging

Stuemøter holdes annen hver uke, i 1,5 time. De andre stuene passer barna ute. Ledermøter holdes annenhver uke i 1,5 time, og er pedagogene og styrers fora for å avgjøre/informere om praktiske saker. Personalmøter holdes ca 1 kveld pr. 6. uke.

Planleggingsdager legges helst til august, januar, mai og juni. Barnehagen er stengt, og foreldrene får beskjed ved oppstart av vår og høsthalvåret hvilke dager det blir. Vi prøver å legge disse samtidig med skolenes planleggingsdager. Vi har 5 planleggingsdager i året, og de brukes til vurdering av arbeidet, lage nye halvårsplaner, kurs, foredrag eller praktiske gjøremål.

Pedagogiske ledere har 4 t. pr uke ubunden arbeidstid til pedagogisk planlegging og arbeid og går derfor kortere vakter.

Foreldresamarbeid

Det holdes 1 foreldremøte pr. semester, der det gis informasjon om planer og gruppenes utvikling. Det legges opp til åpne diskusjoner og meningsutvekslinger om barnehagens innhold, og møtene kan også om ønskelig benyttes til å leie inn en foreleser. Foreldremøte skal vurdere siste semesters arbeid, og påvirke neste semesters halvårsplan.

På vårparten gis det individuelle foreldresamtaler, og ellers i året ved behov. Nye foreldre får tilbud om en oppstartssamtale når barnet starter i barnehagen. Vi oppfordrer begge foreldrene til å delta på foreldresamtalene. Forøvrig er den daglige kontakten mellom foreldre og personalet veldig viktig, og vi setter alltid pris på at foreldrene tar seg tid til å ta en kopp kaffe/te om morgenen eller ettermiddagen, eller kan være med på turer o.l

Et godt samarbeid er avhengig av at både personalet og foreldre viser åpenhet og samarbeidsvilje, og vi som personalet er alltid åpne for å lytte til foreldrenes ideer, tanker og bekymringer. Foreldre med barn i barnehagen skal til enhver tid ha muligheten til å vite hva som angår deres barn. Personalet i barnehagen har et ansvar for å se det enkelte barnet, og kunne videreformidle informasjon om barnet videre til foreldrene. Det er viktig for foreldrene å vite at deres barn har det trygt, at de får muligheten til å utvikle seg, får sjansen til å prøve seg på nye utfordringer og blir sett like mye som de andre barna.

Styrer er vanligvis ikke med på stuevise foreldremøter eller foreldresamtaler, men kan delta hvis personalet eller foreldrene ønsker det. Hun kan nåes på telefon i barnehagen på kontoret, tlf.75 58 53 10 og fax 75 58 53 11 og på e-post lillefrobel@lillefrobel.net hvis det er noe foreldrene har behov for å snakke direkte med styreren om. Det er pedagogisk leders ansvar å kalle inn til foreldremøte/foreldresamtaler på sin stue. Foreldre kan også be om ekstra foreldresamtale dersom de ønsker det. Dette skal imøtekommes av pedagogisk leder.

Forventninger til foreldrene

Gi informasjon om barnets allmenntilstand, opplevelser og lignende. Spesielt vil vi ha beskjed dersom barnet får en smittsom sykdom. Dette for å begrense smitteomfanget.

• Dersom noen andre enn foreldrene skal hente barnet – gi beskjed på forhånd. Dette er en sikkerhetsrutine vi er strenge på. Si også ifra til personalet når barnet er hentet, slik at vi til enhver tid har kontroll.

• Når dere kommer til eller forlater barnehagen – pass på at porten er skikkelig lukket.

• Vær flinke med merking av tøy. Dette letter den praktiske jobben vår betraktelig. I tillegg ber vi om at dere er flinke til å følge opp kassene med gjenglemt tøy. Savner dere noe, er det stor sjanse for at det kan ligge her.

• Dersom barnet skal ha ferie – gi beskjed 2 uker i forhånd. Dette for at de skal regnes med på betalingsfri måned.

• Ring ved sykdom og fridager. Dersom barnet blir levert sent eller skal ha fri, så ønsker vi beskjed innen klokken 09:30. Dette for at vi best mulig skal kunne planlegge dagen.

• Åpen og god kommunikasjon. Dersom det er noe dere lurer på, er uenig i eller føler at dere vil ta opp, så er det viktig at dere tar kontakt med pedagogisk leder eller styrer. Det er på denne måten vi blir bedre.

Foreldreråd

Foreldrerådet består av foreldrene til alle barna i barnehagen. Foreldrerådet skal bli forelagt saker av viktighet for foreldrenes forhold til barnehagen. Foreldrerådet har rett til å uttale seg i slike saker før en avgjørelse blir tatt. Det vil avholdes et foreldrerådsmøte i året – da i forbindelse med foreldremøte. Ved avstemming i foreldrerådet gis det en stemme for hvert barn, og alminnelig flertallsvedtak gjelder (minst 50 % av stemmene). Vi henviser for øvrig til "Forskrift om barnehagens foreldreråd", utgitt av Barne- og familiedepartementet.

Samarbeidsutvalget

Samarbeidsutvalget (SU) skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ. Utvalget skal særlig være med på å drøfte barnehagens ideelle grunnlag og arbeide for å fremme kontakt mellom barnehagen og lokalsamfunnet. SU består av 2 representanter fra eierstyret, 2 fra foreldrene og 2 fra de ansatte. Barnehagens styrer har møte-, tale- og forslagsrett i samarbeidsutvalget.

Samarbeidsutvalgets oppgaver:

• Sikre samarbeidet med foreldre, personale og eiere

• Se til at barnehagen blir drevet innenfor rammene av barnehageloven, barnehagens vedtekter og budsjett

• Behandle årsplanen til barnehagen

• Uttale seg om endringer i vedtektene

• Forelegge saker som er viktige for barnehagens virksomhet

• De har rett til å uttale seg i slike saker før avgjørelsen blir tatt

• Be om foreldrerådets syn i saker som er særlig viktig for foreldrene

Dugnad

Vi har ikke dugnadsplikt i Lille Frøbel Barnehage, men vi oppfordrer foreldre med barn i barnehagen til å delta på de dugnadene som blir arrangert av barnehagen. Dugnader blir arrangert for å gjøre barnas fysiske hverdag enda bedre og det er derfor viktig at dere som foreldre tar i et tak.

Dugnader vil bli varslet gjennom oppslag i barnehagen og styrer i barnehagen gir beskjed til dugnadsleder om arbeid som må utføres.

Parkering

Vi bestreber å ha et godt forhold til våre naboer og ber derfor om at all henting og levering med bil skjer via Notveien. Slik at parkeringsforholdene skal bli så optimale som mulig ber vi om at alle setter seg inn i den parkeringsveildning som henger på hver stue. Dersom dere må la bilen stå igjen i barnehagen, så ber vi om at dere parkerer den langs Notveien og ikke på barnehagens parkeringsplass.

Vi har en flott rundkjøring, men vi er avhengig av at denne brukes riktig. Både for smidighetens skyld og ikke minst sikkerhetsmessig. Bruk den som en rundkjøring og ikke kjør rett inn i den og parker bilen. Slik at ikke skaper vansker for de andre som trenger å parkere.

Mediabruk og informasjon

Lille Frøbel Barnehage er en ny og moderne barnehage og vi har bevisst satset på ny teknologi, som digitalkameraer, PC’er og PC-skjermer i garderobene. På personalrommet har vi to arbeidsstasjoner for de ansatte som brukes til planlegging og bildebehandling. Barnehagen disponerer egen server.

Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver sier at barn bør få oppleve at digitale verktøy kan være kilde til lek, kommunikasjon og innhenting av kunnskap. Ved å ha så stor tilgang på PC`er og annet lignende utstyr føler vi i Lille Frøbel barnehage at barna får slike erfaringer her i barnehagen.

Vi har også egen hjemmeside: www.lillefrobel.net hvor vi også har en lukket del hvor vi legger ut bilder og informasjon fra hverdagen. Passordet kan du få ved å henvende deg til pedagogisk leder på stua. Hver stue har sin egen PC som også brukes til å styre skjermene i garderoben. Disse skjermene brukes som et supplement til de tradisjonelle oppslagstavlene. Her vises bilder fra hverdagen, viktig informasjon presenteres og dersom vi har bursdagsbarn så kommer dette fram her. Vi oppfordrer foreldrene til å følge med på disse.

Ta også en kikk på oppslagstavlene. Her henger det bl.a. daglig informasjon fra Corvus. Dersom det er spesielle beskjeder til enkeltbarn, som mangel på skiftetøy eller bleier så finner dere dette på barnets plass i garderoben.

I månedsskiftet deler hver stue ut månedspost. Den består av evaluering av foregående måned, planer for kommende måned, viktig informasjon, glimt fra hverdagen og månedskalender. Vi oppfordrer til at denne leses nøye!

Forsikring

Alle barna i Lille Frøbel Barnehage er forsikret gjennom If Skadeforsikring. Vi har en barneulykkesforsikring som gjelder hele døgnet – i hele verden. Om du ønsker mer informasjon om dette, kontakt styrer.

Innledning:

Det er nytt barnehage år, og det vil si at det er tid for ny årsplan. I år har vi valgt å jobbe med årsplanen på planleggingsdagene slik at hele personalgruppen kan være delaktig. I tillegg har pedagogene har en viktig rolle i utarbeiding av grunnpilarene i Lille Frøbel Barnehage sitt pedagogiske arbeid.

Vi har valgt å bruke erfaringer fra i fjor som grunnlag for videre arbeid. I fjor hadde årsplanen mer fokus på hva vi ønsket å jobb med og hvordan vi kunne jobbe. Årsplanen for dette barnehageåret vil bære mer preg av hva vi faktisk gjør og hvordan vi faktisk jobber i Lille Frøbel Barnehage. I tilegg sier den noe om vi ønsker å jobbe med og hva vi strekker oss etter.

Årsplansarbeid er spennende, artig og utviklende. Jeg håper at alle som leser denne årsplanen vil glede seg over innholdet like mye som jeg gjør.

Hva er pedagogisk grunnsyn:

Pedagogisk grunnsyn vil si den virkelighetsoppfatning, verdier og holdninger som ligger til grunn for vår pedagogiske virksomhet – det vil si grunnlaget for vårt arbeid.

Lille Frøbel barnehage sitt grunnsyn bygger på de seks grunnpilarene som vi skrevet inn i logoen vår. Disse områdene er Lek, Holdninger og verdier, Barns medvirkning, Friluftsopplevelser, Kosthold og måltid, og Språk og kommunikasjon. Disse områdene er en beskrivelse av hva Lille Frøbel barnehage er.

Personalet har i fellesskap jobbet fram et pedagogisk grunnsyn som skal ligge i bunn for det arbeidet vi utfører i barnehagen. Grunnsynet skal være en rød tråd gjennom dagen, og en viktig retningsgiver i samhandling med barn og andre voksne i barnehagen.

Grunnsynet skal sitte i bakhodet hos personalet i alle dagens ulike situasjoner og aktiviteter – uansett om vi er inne eller ute i barnehagen, eller om vi er på turer. Det skal være en selvfølgelighet å ta med under planlegging, utføring og evaluering av arbeidet vårt.

Vi arbeider aktivt med innholdet i det pedagogiske grunnsynet i personalgruppa. Et grunnsyn er hele tiden under utvikling og vil derfor jobbes kontinuerlig med. Det er et tilbakevendende tema i møtene og planleggingsdagene våre. Et nedfelt verdisyn sammen med bevisstgjøring av den voksnes rolle i barnehagen, gir oss en plattform i barnehagearbeidet.

Lille Frøbels pedagogiske grunnsyn

”Dagen er din”

Dette er vår leveregel i Lille Frøbel og sier hva vi ønsker at hverdagen skal være for barn og voksne hos oss.

Alle barna i barnehagen har de samme rettighetene, men barna er ulike og har ikke de samme behovene. Barnet må sees som et enkeltindivid og ikke bare som en del av en gruppe. De har sin egen personlighet som vi må respektere og ta hensyn til.

Vi vil være tydelige og rettferdige voksne. Barna må ha grenser som de vet hvordan de skal forholde seg til. Slik skaper man et trygt miljø for barnet. Men vi skal ikke la rutinene styre oss – men heller styre rutinene. Barns medbestemmelse er en viktig faktor hos oss. Barna skal være med på å forme sin egen hverdag gjennom kommunikasjon og samspill med de voksne.

Humor er også en viktig del av hverdagen. Som voksen skal vi ha tid og rom til å leke, bruke fantasien, kreativiteten og å undre oss sammen med barna. Hos oss skal barna møte voksne som ser mulighetene og ikke begrensningene.


Hva er en god barnehage?

For Oss i Lille frøbel barnehage er en god barnehage å gi barna opplevelser og erfaringer som stimulerer alle sider ved et barns utvikling. Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver sier at barnehagens innhold skal bygge på et helhetlig læringssyn hvor omsorg, lek og læring er sentrale deler. (Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver s. 5). Akkurat dette syntes vi er helt sentralt i Lille Frøbel Barnehages tanker om hva en god barnehage er. Lek er og vil alltid være en viktig grunnpilar for den pedagogiske driften i Lille Frøbel Barnehage. I årsplanen vil dere bli presentert for de 6 grunnpilarene for vår barnehage. De forteller hvordan vi skal gi barna allsidige erfaringer og opplevelser. Fore oss er arbeidet med alle disse områdene oppskriften på en God Barnehage.

Slik vil jeg ha det! (Barnehage for de yngste)

Anne Stonehouse (1991) prøver å forestille seg hva et barn ville valgt hvis det kunne velge og formulere valget sitt. Hun beskriver hvordan et godt handlingsprogram for arbeid i småbarnsgrupper burde se ut fra barnets perspektiv.

• Visse mennesker er alltid her, selv om de ikke er tilstede hele tiden, mens andre mennesker kommer og går.

• Folk kjenner meg og mine små særegenheter. Det jeg liker eller misliker, blir satt pris på eller i det minste tolerert. Jeg behandles som spesiell, akseptert og verdsatt deltaker.

• Jeg har noe som er mitt.

• Iblant kan jeg få være for meg selv, iblant sammen med andre. Jeg kan gå min vei for å få ro og fred når jeg måtte ønske det.

• Iblant gjør vi ting sammen, men vi driver ofte med våre egne små prosjekter.

• Jeg føler meg trygg her siden jeg føler meg hjemme med mennesker og ting her.

• Her er det en behagelig, men disiplinert rutine. Rutinene er fleksible og varierer. Det skjer en viss forandring i rommet, med materiale og rutiner, men erfaringene er forutsigbare nok til å gi en følelse av trygghet og berettigelse.

• Miljøet er rikt, og det finnes atskillige anledninger til at jeg selv kan ta initiativ. Det finnes massevis av fine ting å bære rundt på, og fine steder å gjemme seg på og krabbe inn i. Det er plass nok til at jeg kan prøve ut mine siste fysiske og motoriske fremskritt. Her har jeg tid til å gjøre det jeg vil. Ved en rekke anledninger overlates jeg til meg selv for at jeg skal kunne velge det jeg vil i et rikt miljø med voksne i nærheten som kan hjelpe, støtte, gi en klem, komme med forslag og være engasjerte. Jeg blir ikke avbrutt unødig av noe den voksne har funnet på.

• Det finnes en rekke forskjellige steder å være i barnehagen.

• Noen ganger blir vi inne, noen ganger går vi ut.

• I barnehagen er det lov til å ta med seg ting fra ett rom til et annet.

• Vi gjør forskjellige ting fordi de er interessante eller fordi de må gjøres. Vi lærer og gjør ting som har en hensikt. Folk prater ikke for å stimulere språket mitt, men fordi de har noe å si meg.

• Voksne er her fordi de vil det!

Antakelig ville forskjellige barn ønske seg litt forskjellige forhold, men utvilsomt ligger det mye kunnskap om barn og deres intensjoner i det programmet Stonehouse har formulert som en ønskeliste fra et barn.

Lek:

”Mister du evnen til lek, mister du evnen til selve livet.” (Andrè Bjerke)

Hva sier så rammeplanen?

”Leken skal ha en fremtredende plass i barns liv i barnehagen. Leken har egenverdi og er en viktig side ved barnekulturen. Leken er et allment menneskelig fenomen der barn har høy kompetanse og engasjement. Den er en grunnleggende livs- og læringsform som barn kan uttrykke seg gjennom.” (Rammeplanen 2006, side 25)

Lek er barnas viktigste aktivitet. Gjennom leken bearbeider barnet opplevelser og følelser, og lærer å forstå disse og se sammenhenger. Å få delta i lek og få venner er grunnlaget for barns trivsel i barnehagen.

Lille Frøbel Barnehage skal gi tid og rom for lek. En lek skal forstyrres/avbrytes minst mulig, og dagsordenen på stuene skal vise fleksibilitet i forhold til det. Dette betyr at vi ikke har en veldig fastlagt dagsrytme i Lille Frøbel Barnehage. Vi spiser til nogenlunde faste tidspunkter og er ute til stort sett samme tid hver dag. Barna skal få leke på sine premisser og med voksne rundt seg som støttespillere, veiledere, inspiratorer og gode modeller. Det er viktig at personalet har kunnskap om lek, og kan se når barna leker godt sammen og dermed ikke bør avbrytes. Vi skal være tilgjengelige for barna, være bevisste på vår rolle i leken, og når og hvordan vi skal leke sammen med barna.

Videre ser vi på uteleken som en viktig del av barnekulturen. I Lille Frøbel er vi mesteparten av dagen ute, hvor det er større rom for barns lek og fysisk utfoldelse. Vi opplever at leken ute er mindre konfliktfylt, og det er gjerne her barna knytter kontakter på tvers av stuene.

Hos oss skal de voksne:

• Legge til rette for variert lek

• Verne om barnas lek

• Gi barna impulser og inspirasjon til lek gjennom opplevelser i nærmiljøet

• Støtte opp om barnas nysgjerrighet

• Tilrettelegge et miljø der lek og læring går sammen

• Være gode modeller i lek, ute og inne

• Verdsette barnas særegne humor

• Delta i leken når barna ønsker det

• Lære barna normer og regler i leken

• Ta barnekulturen på alvor

”Skal du finne lekens innerste vesen og hensikt og verdi, så må du finne den i lek…”

Sigurd Hoel

Friluftsopplevelser

Hva sier rammeplanen?

Aktiv bruk av natur og nærmiljø gir mange muligheter. Gjennom arbeid med kropp, bevegelse og helse skal barnehagen bidra til at barna:

• får en positiv selvoppfatning gjennom kroppslig mestring.

• skaffer seg gode erfaringer med varierte og allsidige bevegelser og utfordringer.

• videreutvikler sin kroppsbeherskelse, grovmotorikk og finmotorikk, rytme og motoriske følsomhet.

• får gode erfaringer med friluftsliv og uteliv i ulike årstider

• utvikler glede ved å bruke naturen til utforskning og kroppslige utfordringer, og får en forståelse av hvordan de bruker og samtidig tar vare på miljøet og naturen.

• utvikler forståelse og respekt for egen og andres kropp og for at alle er forskjellige

• får kunnskap om menneskekroppen og forståelse for betydningen av gode vaner og sunt kosthold.

(Rammeplan s.35-36)

Hele barnehagen – ikke bare Corvus (utegruppen) skal legge vekt på å være mest mulig ute og gå mye på tur. Hos oss er det viktig at barn får gode opplevelser knyttet til det å være ute – i all slags vær! Våre erfaringer knyttet til turer i forskjellige naturmiljøer er generelt positive.

Derfor er voksenrollen særdeles viktig. For å skape engasjement og interesse hos barna må også de voksne være gode og positive rollemodeller med ekte interesse for det å være ute i frisk luft, gjennom hele året.

Vi jobber også aktivt med å bygge opp flere referanseområder – steder som vi bruker som turmål og gjør innbydende ved bl.a. bålplass og gapahuk. Mange måltider blir spist ute. Både på benkene, i grillhytta og i ”romskipet” i Hekseskogen. Dette gir oss bedre tid til å være ute, samt at ungene får oppleve gleden ved å kose seg rundt bordet ute.

Hver torsdag og fredag er dagsrytmen lagt opp slik i barnehagen at stuene skal ha mulighet til å komme seg på tur. Torsdag er lagt opp til stuetur, mens på fredag deler vi barna inn i turgrupper ut i fra alder.

Vi mener at barnehagen ivaretar alle mål som Rammeplan for barnehagen skisserer på dette området og vi synes vårt utvidede friluftstilbud er et positivt bidrag for å gi barna mangfold, utfordringer, spenning, allsidighet og variasjon i hverdagen.

Referanseområdene

Et referanseområde er et sted i nærmiljøet som barna er med å bygge opp, med leirplass, bålplass, sitteplasser og mange aktivitetsapparater. På denne måten får de et ”eierforhold” til stedet. Når barn og voksne i fellesskap finner frem til sitt referanseområde, får de en felles plattform for sine naturopplevelser.

For eksempel er det mulig at barna på vei til referanseområdet vil gå forbi den samme maurtua én gang i uken, hele året, noe som medfører at barna gradvis får økt innsikt i hvordan livet i maurtua forandrer seg i løpet av året. Oppbygging av et referanseområde er en kontinuerlig prosess – flere vil komme til og de eksisterende vil hele tiden videreutvikles.

Her er en oversikt over de mest brukte referanseområdene til Lille Frøbel barnehage pr i dag:

• Hemmeligskogen – ligger på oversiden av barnehagen i kort avstand. Her er det gapahuk, bålplass og naturlekeplass. Dette referanseområdet passer like godt for de aller minste som de største siden den ligger så nær barnehagen. Det er tett skog og stedet ligger godt skjermet.

• Museskogen – ligger også nært barnehagen. Denne er plassert i skråningen rett før man kommer til barnehagens parkeringsplass. Her er det bålplass, sitteplasser og gapahuk/gamme. Her er det også diverse lekeapparater.

• Hekseskogen – ligger i en barskog i noe lengre avstand til barnehagen. Den ligger ved Jektveien, og her er det 2 gapahuker, sitteplasser, bålplass, store balansetau og andre lekeapparater. Dette er et særs flott område som har et stort utviklingspotensiale.

• Gapahuken – ligger på Skeidhaugen og er et område som er bygd opp av velforeningen. Her er det lekeapparater, gapahuk, bålplass og en stor akebakke. Dette er et populært turmål for stuene.

• Bodøsjøen – kultursenteret i fjæra. Her er det store og frie områder som gjør det til et fantastisk turområde både for liten og stor. Her er det mulighet til å tenne bål og se på livet i fjæra.

• Bunkersene i Bodøsjøen – Et skjermet og spennende område fra krigens dager. Her er det både kanoner og bålplass. Her har det utspilt seg mye flott lek.

Språk og kommunikasjon

I følge den nye rammeplanen for barnehager, er tidlig og god språkstimulering en viktig del av barnehagens innhold. Kommunikasjon foregår i et vekselspill mellom å motta og å tolke et budskap, og å selv være avsender av et budskap. Å samtale om opplevelser, tanker og følelser er nødvendig for utviklingen av et rikt språk. I Lille Frøbel barnehage får barna erfaring med det skrevne ord som omfatter både skriftlige og muntlige fortellinger, poesi, dikt, rim, regler og sanger.

Barna skal:

• Få muligheten til å utvikle sin fantasi, kreativitet, de skal utvikle mestring og selvstendighet og pirre nysgjerrigheten.

• Få oppleve den ”gode samtalen”, gjennom det å møte oppmerksomme, lyttende og engasjerte voksne.

• Lære farger og former i ulike anledninger, samt tall-form innlæring. De skal lære konkrete begreper i forhold til opplevelser og erfaringer.

• Bruke språket for å uttrykke følelser, ønsker og erfaringer, til å løse konflikter og å skape gode relasjoner i lek og annet samvær.

• Få styrket samholdet og fellesskapsfølelsen.

Bodø kommune startet for tre år siden et prosjekt som heter Straks-prosjektet. Lille Frøbel deltar i dette prosjektet. I den forbindelse har vi utarbeidet handlingsplaner for hvordan vi skal jobbe med Straks i barnehagen. Og i tillegg bruker vi et Tras-skjema. Tras står for: Tidlig Registrering Av Språkutvikling. Dette skjemaet tar vi i bruk når barnet er ca. 2 ½ år.

Vi har også tatt i bruk et arbeidsverktøy som heter Språksprell. Språksprell er metodiske språkleker for barn i alderen 4- 6 år. Ved å bruke språksprell får barna mulighet til å utvikle sin språklige bevissthet gjennom morsomme aktiviteter. Formålet med disse lekene er å stimulere barnas språklige, og spesielt fonologiske bevissthet(forståelse av språket).

Vi i Lille Frøbel arbeider for å skape et miljø hvor barn og voksne daglig skal oppleve spenning og glede ved høytlesning, fortellinger, sanger og ikke minst samtale.

(Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver s. 34 og 35.)

Barns medvirkning

Barnehageloven § 3. Barns rett til medvirkning

Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltagelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barns synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet.

(Rammeplanen s. 13 )

FNs barnekonvensjon vektlegger at barn har rett til å si sin mening i alt som vedrører dem, og at barns meninger skal vektlegges.

(Rammeplanen s. 13)

Vi ser på mennesket som unikt og skapende, og som er født nysgjerrig, aktivt og kompetent. Å la barna medvirke i sin egen hverdag er noe vi i Lille Frøbel Barnehage legger vekt på. Vi ønsker at barna skal føle at deres meninger har noe å si. For de barna som ikke har tatt i bruk det verbale språket, er vi observante og lytter til det nonverbale språket deres og tolker deres ønsker og behov ut i fra det.

At barna har medvirkning vil ikke si at dagen utarter seg i et kaos med fri flyt. Barn trenger grenser og voksne rollemodeller. Å la barna ta alle bestemmelser er ikke rettferdig ovenfor barnet, i og med at barn kan føle usikkerhet ved feile valg. Her er vi flinke til å ta de bestemmelsene for dem, og heller gi de alternativer slik at de føler at de har tatt del i en avgjørelse.

I Lille Frøbel har vi blant annet prøvd å legge dagen åpen for spontanitet, og vi følger slagordet vårt ”dagen er din” i størst mulig grad.

Det vil si:

• Vi har minst mulige fastlagte rutiner og voksenstyrte aktiviteter.

• Vi har morgenmøter for barna, hvor barna får være med på å planlegge dagen sin.

• Vi lar barna ta del i planlegging av turer.

• Vi lar barna få være med på de daglige gjøremålene, i den grad de ønsker det.

• Vi jobber med vide temaer, med åpne muligheter for hvilke aktiviteter barna ønsker å ha i barnehagen.

• Vi gir barna tid og rom for barnas viktigste aktivitet; leken.

• Vi tar barnas ønsker på alvor, og følger de i den grad det lar seg gjøre.

• Vi tar oss tid til å snakke om valgene de tar, og roser de for dem.

• Vi lar barna være eksperter på sitt eget område, nemlig det å være barn.

Kosthold og måltid

Et godt måltid en herlig blanding av

god mat,

omhu,

engasjement,

nære relasjoner,

estetikk,

sanseopplevelser

og uforutsigelige menneskelige følelser og stemninger.

(Jesper Juul, Smil – vi skal spise)

Hva sier så rammeplanen?

Godt kosthold og god veksling mellom aktivitet og hvile er av betydning for å utvikle en sunn kropp. Gjennom arbeid med kropp, bevegelse og helse skal barnehagen bl.a. bidra til at barna får kunnskap om menneskekroppen og forståelse for betydningen av gode vaner og sunt kosthold. (s.35)

Rammeplanen sier at for å arbeide i retning av disse målene må personalet organisere hverdagen slik at det finnes en gjennomtenkt veksling mellom perioder med ro, aktiviteter og måltider. Personalet skal også bidra til at barna tilegner seg gode vaner, holdninger og kunnskaper når det gjelder kost, hygiene, aktivitet og hvile. (s. 36)

Måltidene er en flott anledning til å utvikle samhørighet. Men måltider kan også lett bli gjerdet inn av mange regler fra de voksnes side. Nødvendigheten av dem bør vurderes kritisk i lys av de store mulighetene som gode måltider inneholder for samtale og fellesskap. De reglene som håndheves bør være positive og utformet ut fra hvordan barna kan hjelpe seg selv og hverandre også under måltid. Da kan blant annet nettopp vitser og fortellinger få komme til sin rett. Men det krever at de voksne selv deltar i gruppefellesskapet.

I de siste årene har det blitt mer og mer fokus på hva sukker gjør med kroppen og hjernen vår. Dette ønsker vi i Lille Frøbel å ta på alvor. Vi har gjennom forskning lært at sukker kan føre til hyperaktivitet, samt at mye sukker kan svekke immunforsvaret.

Vi ønsker på ingen måte å være fanatiske, men vi har lagt oss på en sunn linje når det gjelder måltidene hos oss. Smøremåltidene består av brød med sunt pålegg som for eksempel makrell i tomat, leverpostei, smøreoster, brunost, hvitost, kaviar, kjøttpålegg samt tomat, agurk og paprika. Vi ønsker ikke sukkerpålegg som Nugatti (55% tilsatt sukker), syltetøy (44% tilsatt sukker) – med mindre vi har syltet selv, saft (44% tilsatt sukker) og andre ting som gjør hverdagen til en søthetsbombe. Vi prøver nå å lage varm mat en gang i uka og også her ønsker vi å rette fokuset mot sunn kost. I tillegg serverer vi frisk frukt i rike mengder og knekkebrød hver eneste dag. Gode vaner dannes tidlig og derfor mener vi det er viktig at barnehagen er bevisst sitt ansvar på kostholdet.

Vi ser også at foreldre har ulike grenser og ønsker for hva som er greit kostholdsmessig for sitt barn. Slik skal det også være. Ved å legge oss på en sunn linje i barnehagen, flytter vi ansvaret igjen over til foreldrene. Vet dere at barnet har spist god og sunn mat i barnehagen, så kan det være lettere å legge linjer for hvilket kosthold en ønsker at barnet skal ha i hjemmet.

Vi vil også rette fokus mot hvordan måltidet foregår – i trygge rammer med god mat og gode samtaler rundt bordet. Barn og voksne skal ha fokus på en positiv atmosfære ved å skape en god stemning og felleskapsfølelse rundt bordet. Vi legger stor vekt på at barna skal bli selvstendige ved måltidet. De lærer å spørre pent, sende til hverandre og de lærer å hjelpe hverandre på tvers av alder. Det kan godt være 2-åringen som hjelper 4- åringen med å smøre ut leverposteien. Vi bruker god tid rundt måltidet, her har ingen det travelt. Ingen av personalet går til pause, for nettopp å bevare ro og harmoni. Samtidig skal også barna involveres i tilberedning av maten, samt av- og pådekning.

Når det gjelder bursdagsfeiring i Lille Frøbel Barnehage, så påvirkes denne og naturlig nok av vår kostholdslinje. Vi ønsker ikke at dere som foreldre tar med kaker eller annen mat til denne dagen. Vi sørger for at barnet er i fokus på følgende måte:

Flagget henges opp utenfor stuen for å vise at stuen har bursdagsbarn. Barnet får bursdagshilsen med bilde på skjermen i garderoben. Det lages krone og synges bursdagssang. I løpet av dagen får bursdagsbarnet velge seg en ting fra en forundringseske vi har stående på huset. Dette er en eske full av spennende ting og den taes kun fram når et barn (eller voksen) har bursdag. Dette skaper forventinger og er stor stas.

Dersom alle barn og voksne skulle feires med kake i Lille Frøbel Barnehage, ville dette ført til at vi minimum ville spist kake 100 ganger i løpet av et år. Det er mye kake! Hos oss er det viktig at fokuset kommer på barnet og ikke på hva han eller hun har med seg for å spise.

Holdninger og verdier

Det du tror om meg

Slik du er mot meg

Hvordan du ser på meg

Hva du gjør mot meg

Slik blir jeg!

M. Jennes

Hva sier så rammeplanen?

Barnehagen skal formidle grunnleggende verdier som fellesskap, omsorg og medansvar. Barnehagen skal oppdra barna til å møte og skape et likestilt samfunn.

(s. 10 Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver.)

Rammeplanen peker på at nestekjærlighet og solidaritet er grunnsteiner i vår kultur, og at toleranse og respekt skal være grunnleggende verdier i barnehagen. I barnehagen er det av stor betydning at barna får oppleve varme og kjærlighet. I barnegruppen kan de utvikle solidaritet med andre barn. Innlevelse i andre menneskers situasjon vil bidra til medmenneskelighet, solidaritet og toleranse.

Rammeplanen peker videre på oppdragelsen som en prosess der voksne leder og veileder neste generasjon. Gjennom oppdragelsen overfører vi verdier, normer, tanker og uttrykks- og handlingsmåter. De voksne i barnehagen er med på å veilede barna i deres veksling mellom samfunnets normer og sosiale krav og egen væremåte. Barna får hjelp til å oppfatte hvilke rammer som er akseptable i samvær med andre. Oppdragelsen som skjer i barnehagen skal skje i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. Vi som voksne skal også kunne begrunne verdimessige standpunkter knyttet til oppdragelse både overfor oss selv og foreldrene.

(s. 10 Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver.)

I Lille Frøbel jobber vi mye med å skape og bevisstgjøre felles holdninger og verdier blant personalet. Dette er med på å skape gode rollemodeller, som barna kan føle seg trygge på. Når barna møter de samme reglene for hvordan man skal være mot hverandre hos alle voksne, får innlæringen av holdninger og verdier en større effekt. I barnehagen er vi bevisste voksne som er til stede blant barna, og tar tak i situasjoner hvor barna trenger veiledning til å vise gode holdninger og verdier.

Det er i leken at barna finner den viktigste arenaen for å lære seg hvordan man skal være mot hverandre. I Lille Frøbel er det lagt godt til rette for at barna i stor grad skal få utfolde seg i lek. Samtidig er vi voksne til stede blant barna, for å være til hjelp med veiledning hvis det skulle være nødvendig. Vi er i utgangspunktet avventende, og griper ikke inn i konflikter før barna selv har fått prøvd seg på en løsning.

Åpne dører og samarbeid

Vi har fra dag en hatt et ønske om å jobbe for at Lille Frøbel Barnehage skal ha en helhetstenkning framfor at hver stue skal jobbe i sin egen lille verden. I en så stor barnehage som Lille Frøbel vil det være helt nødvendig med en organisering som bygger på stuer, men tanken er at stuene skal være mest mulig åpne. Dette vil i praksis bety at selv om barna har base på en stue vil de få gode muligheter til å være sammen med barna på de andre stuene. Utgangspunktet hos oss er åpne dører som lukkes ved behov og ikke lukkede dører som kun åpnes ved behov. Bygget er konstruert med flotte fellesarealer som vi også ønsker skal benyttes på best mulig måte.

På hver stue jobber vi med å utvikle ulike temarom. På Lepus har vi Sanserommet. På grunn av lys og annet utstyr som er festet i tak, og på vegger er temaet på dette rommet konstant. På de andre stuene vil temaene variere ut i fra barnegruppe og behov.

Vi jobber også etter tanken om at de voksne skal hospitere rundt på huset. Dette for å bli bedre kjent med barna og rutiner på de ulike stuene. På denne måten får vi benyttet ressursene og kompetansen best mulig, samt at vi jobber bedre som hus. Også utetiden blir bedre for store og små når man kjenner hverandre.

Barne- og personalgruppa 2006/2007

Barnehageåret 2005/2006 har Lille Frøbel Barnehage 96 barn ved oppstart. Plassene fordeler seg slik:

84 barn har 100% plass

3 barn har 80 % plass

1 barn har 60% plass

8 barn har 50% plass

Personalet teller til sammen 19 stykker dette barnehageåret – alle i 100% stillinger.

Vi vil være 14 kvinner og 5 menn. Vi har en høy pedagogtetthet i Lille Frøbel og i år har 8 av personalet førskolelærerutdanning. 3 av assistentene er utdannet Barne- og Ungdomsarbeidere.

Styrer for barnehagen er Jeanette M. Grønmo. Henne finner dere på kontoret i personalfløyen.

Sammensetningen på stuene:

Lepus:

Lepus betyr Haren. Her er det i dag 26 barn i alderen 0-5 år. De er inndelt i følgende aldersklasser:

2002: 9 barn (3 gutter og 6 jenter)

2003: 10 barn (6 gutter og 4 jenter)

2004: 2 barn (2 gutter)

2005: 5 barn (2 gutter og 3 jenter)

På Lepus jobber:

Renate Trøite 31 år (Pedagogisk leder)

Lisbeth Aasgård 31 år(Pedagogisk leder)

Lill-Catrin Nohr 30 år (100% assistent)

Thor Einar Torissen 25 år (100% assistent)

Aquila:

Aquila betyr Ørnen. Her er det i dag 25 barn i alderen 1-5 år. De er inndelt i følgende aldersklasser:

2001: 5 barn (2 gutt og 3 jenter)

2002: 7 barn (4 gutter og 3 jenter)

2003: 9 barn (5 gutter og 3jenter)

2004: 3 barn (2 gutter og 1 jente)

2005: 2 barn (2 jenter)

1 av disse barna har 50 % plass

På Aquila jobber:

Espen Nygård 30 år (100% pedagogisk leder)

Wenche Gundersen 36 år (100% Assistent)

Liss-Janne Nilsen 29 år (100% assistent)

Nina Albertsen 34 år (100% assistent)

Ørjan B. Nikolaisen 25 år (100% assistent)

Draco:

Draco betyr Dragen. Her er det i dag 22 barn i alderen 1-5 år. De er inndelt i følgende aldersklasser:

2001: 2barn (2 gutter)

2002: 2 barn (2 gutter)

2003: 7 barn (3 gutter og 4 jenter)

2004: 4 barn (4 gutter og 2 jente)

2005: 5 barn (1 gutt og 4 jenter)

På Draco jobber:

Linda Faanes 34 år (100% pedagogisk leder)

Synnøve Laukvik 36 år (Pedagogisk leder)

May-Anita Bjørnaa 29 år (100% assistent)

Gunlaug Salamonsen 56 år (100% assistent)

Aries:

Aries betyr Væren. Her er det i dag 24 barn i alderen 0-5 år. De er inndelt i følgende aldersklasser:

2002: 4 barn (2 gutter og 2 jenter)

2003: 12 barn (5 gutter og 6 jenter)

2004: 2 barn (3 jenter)

2005: 5 barn (2 gutter og 3 jenter)

På Aries jobber:

Grethe Aagnes 34 år (100% pedagogisk leder)

Frode Fredriksen 28 år (100% assistent)

Line Stensholm 24 år (100% assistent)

Lene Kvalvik 20 år (vikar for Carina 100% assistent)

Carina H. Edvinsen 28 år (100% assistent)

(svangerskaps permisjon til mai 2007)

På Corvus jobber:

Kurt Ivar Morsdal 42 år (100% pedagogisk leder)

For å gi flere av de ansatte muligheten til jobbe på Corvus,

rulleres dette mellom de faste ansatte i barnehagen.

Corvus

Utegruppen (stuen) Corvus er et tilbud til de ”større” barna som en del av driften i Lille Frøbel barnehage. Det vil si at ALLE barna har plass på den enkelte stue, men får i tillegg mulighet til å komme på utegruppen på utvalgte dager ut fra alder og modning.

Corvus har en pedagogisk leder og en assistent og en barnegruppe på ca 11-13 barn.

I år deles Corvus inn i tre barnegrupper. Gruppe1, har tilbud annen hver uke (10 dager pr mnd) Gruppe 2 og 3, har tilbud 2-3 dager hver 14 dag (5 dager pr mnd).

På barnehagens område har vi en stor grillhytte (16-17 kvadratmeter) med blant annet grue, innlagt strøm og kjøleskap. Her kan vi gå inn å oppholde oss for å leke, slappe av, spise eller varme oss på kalde dager.

Personalsamarbeid

For å skape et miljø hvor både barn og voksne trives trenger vi å ha et godt personalsamarbeid. Vi ønsker at personalet skal ha en åpen og aksepterende holdning til hverandre. Det er derfor viktig å ha en god kommunikasjon der man tar opp konflikter og problemer underveis. Personalet har en variert bakgrunn og vi ser det som viktig å kunne benytte seg av den enkeltes egenart og nyttiggjøre dette i arbeidet med barna. Man må også arbeide for å ha felles holdninger og metoder som vi skal bruke i barnehagen. I tillegg legger vi vekt på ulik kjønnsfordeling blant de voksne. Vi mener det er viktig med menn i barnehagene, fordi barn trenger nærkontakt med menn for å utvikle sin kjønnsidentitet. Vi har i dag 5 mannlige ansatte, samt at vi har flere menn på vikarlista vår.

Personalet skal også være faglig oppdatert, og det er viktig at et personale er seg bevisst hvordan de jobber med barn. Vi må forholde oss til den pedagogiske utviklingen, og hele tiden tenke over hva slags kompetanse barn trenger i dagens samfunn. Derfor har vi faglige diskusjoner på personallmøtene, og planleggingsdagene benyttes til faglige innledninger, samt evaluering av siste halvår og planlegging av det neste. Vi har også jobbet mye internt med arbeidsmiljøet og ”Frøbelkulturen” og kom bl.a. fram til følgende punkter som vi mener er viktige for oss og vårt arbeidsmiljø:

• Trygghet og lojalitet

• Å ha en positiv innstilling

• Humor, glede og kreativitet

• Ærlighet

• Engasjement for fysisk og psykisk miljø

• Motivere og rose hverandre

• Snakke med hverandre og ikke om hverandre

• Konstruktiv kritikk

Dette er noe av det vi gjør for å skape et godt samarbeid:

• Morgenmøte hver dag fra 08:45-09:00. Her møter en representant fra hver stue, en representant fra corvus og styrer. Her går vi gjennom dagen og legger planer for dagen.

• Stuemøter halvannen time annenhver uke. Der tar man for seg praktiske gjøremål, snakker om barna og veileder hverandre.

• Ledermøter avholdes halvannen time annenhver uke. Dette er styrers fora med pedagogene.

• Personalmøter ca hver 6 uke.

• 5 planleggingsdager i året, legges stort sett i august, januar og mai.

• Komitémøter på tvers av stuene, hvor vi planlegger og evaluerer aktiviteter på huset.

Personalkompetanse

Da vi utlyste stillingene i Lille Frøbel Barnehage, mottok vi over 100 søknader. 16 november 2004 samlet vi de mest aktuelle kandidatene til en kursdag på Bestemorenga hvor Odd-Erik Erikson fra Natur og Undervisning hadde tilrettelagt et utmerket uteopplegg for oss. Vi fikk lekt, snakket, lagd mat og ble trygge og godt kjent med hverandre. Ut av dette klarte vi å sette sammen en topp motivert og engasjert personalgruppe. Vi har fått en fin alderssammensetning og vi har flere menn hos oss, noe vi hadde som en målsetning fra begynnelsen av. Vi har og lagt vekt på ulik og bred kompetanse.

Hos oss finnes det mye kompetanse:

~ Drama ~ Musikk ~ Forming

~ Spille fotball ~ Utefag ~ Matlaging

~ Sang ~ Tegning ~ Dukketeater

~ Litteratur ~ Sansemotorikk ~ Tegn til tale

~ Gitarspilling ~ Lek ~ Data og media

5-års gruppa

I år har vi 7 5-åringer i Lille Frøbel Barnehage. Disse samles i et eget forum som de selv har bestemt navn på; Rampestreken – kun for 5-åringer. Ansvarlige voksne er i år Linda Faanes og Renate Trøite. Rampestreken møtes annenhver tirsdag. Da vil de jobbe litt med skoleforberedende aktiviteter, som for eksempel hvordan man forholder seg i trafikken og begynnende kjennskap til tall og bokstaver. Et av målene er at de skal lære å skrive navnet sitt før de begynner på skolen. Tanken er at 5-åringene skal få noen ekstra utfordringer og privilegier i hverdagen og at det skal settes fokus på samholdet i gruppa. Det kommer ut egen plan for Rampestreken.

Tradisjoner

Vi har noen tradisjoner som vi mener er viktige for at ungene skal føle trygghet i gjentakelsene. Forventningene og å glede seg til noe gir også positiv overføring fra ”gamle” barn til nye. Tradisjonene er:

• Luciafest

• Nissefest

• Fastelaven/Karneval i februar

• Rusken-dag – Vi rydder i nærmiljøet før 17.mai-feiring

• 17-mai feiring dagen før

• Barnehagens bursdag 28.02

• Påskemiddag

• FN-dagen

• Sommerfest

Vi vektlegger rom for spontanitet – og jobber derfor etter årstider for å slippe en alt for fastlagt plan. Vi jobber likevel etter månedsplaner, men slipper på denne måten å planlegge aktivitetene i mai allerede i september. Enkelte ting vil være naturlig å gjøre i gitte tidsrom, men på denne måten kan vi gi rom til for eksempel å nyte den første snøen uten å da jobbe etter fastlagte planer.

Vi følger de 5 fagområdene og streber etter å tilpasse disse til hverdagen i Lille Frøbel Barnehage. Du kan lese mer om Rammeplanens fagområder i Årsplan del 1 side 3-5

Praktisk informasjon om Lille Frøbel Barnehage.

Adresse: Lille Frøbel Barnehage, Notveien 2, 8013 Bodø

Åpningstid: 06:45 – 16:45

Styrer: Jeanette Meyer Grønmo

Eiere: Lille Frøbel AS

(Runar Henriksen, Renate Trøite, Roar Grønmo og Jeanette Grønmo)

Kontonummer: 6428.05.10694

Organisasjonsnr: 986 840 834

Telefonnummer:

Styrers kontor: 75 58 53 10 (dette er også vårt fellesnummer)

Fax: 75 58 53 11

Aquila: 75 58 53 12

Lepus: 75 58 53 13

Draco: 75 58 53 14

Aries: 75 58 53 15

Corvus: 90 79 56 69

Personalrom: 75 58 53 08

Web: www.lillefrobel.net

Mail styrer: lillefrobel@lillefrobel.net

Mail Ansatte: ansattesnavn@lillefrobel.net (eks. renate@lillefrobel.net)

Samarbeidsutvalget 2005/2006:

Foreldrerepresentanter:

Leder: Silje Neeraas (Mammaen til Oda på Aries) tlf: 93 45 25 39

Medlem: Jørn Pedersen (Pappaen til Maja på Lepus) tlf: 47 23 28 83

Vara: Gjermund Carlsen (Pappaen til Terese på Draco) tlf: 755 61 651

Vara: Nils-Are Johnsplass (Pappaen til Brynjar på Aquila) tlf: 916 84 746

Øvrige medlemmer:

Runar Henriksen (Eierstyret)

Roar Grønmo (Eierstyret)

Renate Trøite (Vara Eierstyret)

May-Anita Bjørnaa (Assistentene)

Synnøve B. Laukvik (Pedagogene)

Liss-Janne Nilsen (Vara Assistentene)

Grethe Aagnes (Vara Pedagogene)

Verneombud: Wenche Gundersen Brannvernleder: Jeanette M. Grønmo